Tre måneder i uvisshet

I et rødt hus langs riksvei 241 på Jevnaker har 22 sesongarbeidere fra Vietnam bodd sammen i månedsvis. Det begynner å slite på psyken.

Tekst og foto: Siri Rasmussen
Utvikling og design: Jarand Ullestad
Redigering: Ingjerd Sørlie Yri

De 22 vietnameserne har ikke lov til å jobbe, men de har heller ikke fått mulighet til å dra hjem. De tre siste månedene har de ventet på svar på om de kunne få forlenget arbeidstillatelsen.

Oslo Hanoi

Sesongarbeidere fra tredjeland kan jobbe seks måneder i Norge. Så må de reise hjem i seks måneder før de kan komme tilbake til Norge.

På grunn av koronapandemien kom mange arbeidere sent i gang i Norge. Derfor fikk de forlenget opphold til 31. desember 2020.

Av litt over 1000 sesongarbeidere fra Vietnam, sørget den vietnamesiske ambassaden i Norge for at 700 av dem kunne reise hjem i 2020.

Fulle fly gjorde at 300 vietnamesere ikke kom seg hjem.

Nhon Nguyen begynner å gråte.

– I Vietnam bor vi sammen med foreldrene våre. Både jeg og broren min jobber i Norge, så nå er det ingen som tar vare på dem. Egentlig skulle brødrene og de andre sesongarbeiderne dratt hjem i desember.

– Barna mine savner meg så mye at de blir syke. Jeg unngår å ringe, det gjør bare vondt verre. Jeg vil bare hjem.

De har ikke jobbet og tjent penger siden november. Gartneriet de jobber på gir dem grønnsaker, og ris kjøpes inn i store mengder.

Matlaging er et av viktige gjøremål på dager uten mye å ta seg til.

Thanh Tran er en av dem som helst vil komme seg hjem. Han sover dårlig og har snudd døgnet. Bekymringene er mange. Hvordan greier familien seg hjemme?

Kroppen fungerer ikke som den skal lenger. Foreløpig går det ingen fly.

I Vitenam er det en viktig del av kulturen å ta vare på sine foreldre og familien. Nå har mange vært borte lenge og noen er bekymret for dem der hjemme.

Flere av de unge sesongarbeiderne er i Norge for første gang. De er ikke vant til å være borte så lenge fra familien. De er heller ikke vant til den kalde vinteren.

– Det er ikke enkelt å være så mye borte fra barna, men det å jobbe i Norge gir meg en fin mulighet til å snu den økonomiske situasjonen til familien i Vietnam.

– Uansett vil jeg hjem, sier Nhon Nguyen.

Sommersandalene venter på å bli tint opp til de kan begynne å jobbe på gartneriet igjen.

Alle tenker på familien i Vietnam, de har oppgaver og roller overfor familien hjemme. Nå vet de at de kan tjene penger de kan ta med hjem. Det er dette de har ventet på, det ble verdt ventetiden.

Noui Nguyen tilbringer mye av ventetiden i sengen.

Phi Nguyen er den yngste av to søsken. Moren døde for to år siden.

Phi fikk ikke vært i begravelsen til faren, som døde mens han var i Norge. Nå vil han hjem så fort som mulig for å ordne med graven hans.

Mye av de oppsparte midlene har gått til å betale for nettilgang. Phu Tran er ofte i kontakt med familie og venner i Vietnam.

De 22 arbeiderne sover i køyesenger. Mye av tiden går med på å sove, spise og til å se på film. De er ikke vant til å være så lite virksomme når de er i Norge, men de fleste har blitt vant til det nå.

Kulda i Norge er uvant, lufteturen begrenser seg derfor til en tur rett utenfor huset, eller til en liten tur på butikken.

Da kamera og notatblokken var pakket og Nationen var på vei ut døren kom plutselig gladmeldingen de har ventet på. Regjeringen sa de kunne få bli i Norge for å jobbe ut sesongen årets sesong.

Phu Tran og Cao Nguyen ble lettet og glade.

Maten smakte plutselig litt bedre etter at de fikk vite at de kunne fortsette å tjene penger til familien hjemme i Vietnam. Nå vet de at de kan begynne å tjene penger i mars som de kan ta med hjem.

Det er dette de har ventet på.

Tatoveringen på halsen sier «Never give up», aldri gi opp. Dai Nguyen ønsker å bli værende i Norge.

– Jeg er litt lei meg for at jeg er her, men nå har jeg begynt å venne meg til det.

Han er 25 år og har ennå ikke møtt datteren, som er fire måneder gammel.

Han er ikke alene. Alle er glade for at det ble mulig å jobbe, men mange vil hjem. Tien Tran velger likevel å bli i Norge for å tjene penger til familien.

– Jeg har ikke møtt datteren min ennå, bare sett henne på mobilen.

Mye av ventetiden foregår i køyesengene, mange har blitt nære venner. Hvis det blir konflikter er de fleste gode på å distansere seg.

Phu Tran og Cao Nguyen ble lettet og glade da de fikk høre de at kunne få fortsette å jobbe på gartneriet. Der planter, høster og luker de ugress, sammen med de andre arbeiderne. Men for andre er usikkerheten fortsatt stor. De vil hjem, men det går ingen fly.

Av de 22 vietnameserne er det 10 som vil hjem så fort som mulig.

Cao Nguyen er 44 år og har jobbet i seks år som sesongarbeider i Norge. Han har aldri opplevd en lignende situasjon. Han er vant til å være borte fra familien, så ventetiden har gått greit. Hjemme har han kone og fire barn.

Han savner dem, men blir værende i Norge for å jobbe. – Familien er avhengig av min inntekt og jeg tenker på deres økonomiske situasjon hver dag.

I 2021 startet vietnamesisk nyttår 12. februar. Det gjør ekstra vondt at de som ville hjem ikke kunne bli med på den viktige dagen.

Etter feiringen vil myndighetene i Vietnam ta en ny vurdering for internasjonale flyvninger.

Nhon Nguyen er glad for de som fortsatt kan jobbe.

Men han vil hjem, nå.