Bygger artikkel...
Reportasje

50-tallet lever videre på bygda

De er fascinert av amerikansk kultur og er møkk lei alt maset rundt vekt og kropp. Pinup er ikke en trend, men en livsstil.
Publisert 15. nov. 2020 11:30

På et lite småbruk i Vormsund i Nes i Viken står det en gammel Volvo 720, en rød veldig gammel traktor, en retro campingvogn av ukjent årgang og en rosa trillebår, nesten like rosa som fargen på håret til hun som bor der, Ingvill Lindisdatter (35).

Høstsola står lavt på himmelen, løvet ligger strødd utover som et digert pledd.

Damene sitter i bilen.
Hilde-Marlen Wåhlberg (f.v.), Stina Stephens har latterkrampe i bilen til Ingvill Lindisdatter. Hun har alltid kjørt Volvo 240, men aldri med barna i. Til det er den ikke sikker nok.

Det lukter maling og pizza inne i huset, som er under oppussing. Retro teakmøbler står her og der, en utstoppet fisk henger over en vintage radio og platespiller. Lindisdatter har to venninner på besøk. De er forskjellige, men like på samme tid. Alle har store hårruller i håret med skaut over.

Et vanlig syn på 50-tallet, men ikke så vanlig i 2020.

Det er noe eget med 50-tallet. Vi sluker serier som A place to call Home, Livet med The Larkins, Father Browne, East End og danske Matador. Alle inspirert av 50-tallet.

På bygda finner du rånere som kjører biler opp og ned gata. Raggarer, som har store biler og brylkrem i håret. Teddy Boys som kler seg i lange blazere og har fett i panneluggen. Rednecks, rockere i skinnklær og langt hår, amcars – og pinups.

Alle er trender som stammer fra 50-tallet og som ser ut til å trives godt på bygda.

Ingvill Linisdatter på kjøkkenet.
Ingvill Linisdatter er møkklei alt fokus på kropp og mat. Hun spiser det hun vil, når hun vil.

– Her forandrer det seg ikke så mye

Lindisdatter har nettopp tatt en pizza ut av ovnen og er superklar til å stæsje seg opp med de to venninne som er på besøk. Hun elsker å gå i pinupklær, ikke bare til fest, men også til hverdags. Hun vil ikke kalle det en trend, det er blitt en livsstil.

– Jeg vet ikke helt hvordan det er i byene, der det er moteblader og sånne greier. For oss pinupere er det litt fjernt med et motebildet som forandrer seg hele tiden. Her forandrer det seg ikke så mye, sier Lindisdatter.

– Det kjenner jeg meg igjen i. Mannen min, som jeg har vært sammen med i 15 år, kommer fra Alvdal. Der har ingen ting forandret seg så lenge jeg har kjent han. Alt er som det pleier, sier venninnen Hilde-Marlen Wåhlberg (35).

Fakta

Dette er en pinup

  • Pinupkulturen har sin opprinnelse fra USA og er uten tvil størst der. Storhetstiden var på 40- og 50-tallet. Bilder av kvinnene prydet innsiden av soldatenes klesskap, vegger og til og med noen av bombeflyene som skulle ut i krigen. Pinupkvinnene skulle gi kamplyst, noe for soldatene å ville slåss for.
  • «Pin-up» er et bilde av en tiltrekkende eller berømt person som kan slås opp på veggen av beundrere. Ordet brukes også om en kvinne som lar seg avbilde på slike bilder.
Kilde: Store norske leksikon

En typisk husmor-pinup

Wåhlberg jobber som leder i en barnehage. Hun ble pinuper for fem år siden og kaller seg en typisk husmor-pinup.

Hun ble kåret til Miss Pinup Norway i 2019, Miss Fuzzydice i 2017 og Midnight Sun Pinup i 2020.

– Du ser jeg har selvtillit når du ser meg på gata, da får jeg ofte ofte det blikket som sier: Du skal ikke tro du er bedre enn meg.

Kjøkkenbordet fylles sakte, men sikkert opp med løsvipper, hawaiiroser i plastikk, store mengder foundation, eyelinere og sist, men ikke minst, rød leppestift. Et must for en ekte pinuper.

Det er rundt 50 pinupere i deres miljø, to av dem gutter.

Også Lindisdatter har flere titler å sole seg i glansen av: 2. plass Miss Fuzzydice 2017, Koronaprisen 2020 i regi av Rockabilly Rumble Nesbyen. Et eget show i 2020 som ble kalt Polkadotter og gubbeløft.

Gubben hun løftet veide bare 90 kilo og forpakter jorda hennes.

– En nett og fin liten kar å bære, sier Lindisdatter.

En av hobbyene til Lindisdatter er nemlig styrkeløft, og hun kan løfte tungt: 160 kilo i markløft, 70 kilo i benkpress og 130 kilo i knebøy. Hun tok bronse i NM i styrkeløft i 2014.

Video: Hilde-Marlen Wåhlberg.

Lokalavisa har vært på besøk noen ganger. Damene tror det skyldes at mange egentlig går med en liten drøm om å skille seg ut og derfor er nysgjerrige.

– Jeg hører jo folk si at jeg kler på ungene mine mye rart. Noen reagerer hvis jeg tar på gutten min, på ett år, rosa støvler i barnehagen, sier Lindisdatter, som jobber i kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen og har to barn i barnehage.

– «Nei, Gud, det kunne ikke jeg gjort, han er jo en gutt», kan enkelte si. Det å gå mot mengden på bygda er ikke alltid like lett, og koster en del for mange. Janteloven står sterkt, i alle fall her på Nes, sier Lindisdatter.

Stephens sitter i bil.
Stina Stephens jobber som skadeoppgjørskonsulent i et forsikringsselskap. Hun er pinup både på jobb og privat. Hun pusser opp huset, bærer ved, drar på butikken og går på jobb som pinup.

Dårlig selvtillit

Da Stina Stephens (29) kom over pinupmiljøet tok livet en litt ny retning.

Dame ser seg i speilet
Da Stina Stephens vokste opp slet hun med med dårlig selvtillit.
Dame ser seg i speilet
Da hun kom over pinupmiljøet føyk selvtilliten i været. – Jeg føler meg så sykt fin hele tiden, det er nesten litt avhengighetsdannende.

– Jeg vokste opp med så jævlig dårlig selvtillit. Så oppdaget jeg dette med swingkjole og polkadotter da jeg flyttet til Østfold. Jeg følte meg så utrolig bra når jeg tok på meg de klærne, rulla opp håret og fikk på rød leppestift.

Hun trodde hun bare kunne pynte seg til fest, det passet ikke henne. Hun fikk jo denne selvtilliten som gjorde henne trygg når hun gikk kledd som en pinuper.

Det var møtet med en dame som hun kjøpte bruktklær av via finn.no, som fikk Stephens til å konvertere til pinup. For godt.

– Hun kom av bussen og så ut som en oldtime movie, på en helt vanlig hverdag. Hun var så skjønn med den lille hvite terrieren under armen, den hvite kåpen som svingte inn i livet, håret som var helt «to the point» og i det hele tatt, sier Stephens.

Hun brukte 4000 kroner på retroklær den dagen – og var solgt.

Få Nationen i 10 uker for 10 kroner.

– Greit, nå konverterer jeg til pinup, ferdig med det, tenkte jeg.

– Selvtilliten min føyk i været, jeg er blitt så høy på meg selv. Jeg føler meg så sykt fin hele tiden, det er nesten litt avhengighetsdannende, sier Stephens i dag.

Hun får ofte skryt av gutta på jobben om hvor fin hun er på håret. De reagerte litt de første gangene hun stilte med knallrødt hår. Og hvordan er det mulig å jobbe med så lange røde negler, lurte de. Det sjelden noen reagerer negativt, men en reaksjon kommer det alltid. Nå er det blitt en vane.

Ingvill Linisdatter setter på strømpeholdere.
Venninnen hjelper hverandre med å se best mulig ut. Latteren sitter løst og stemningen er uhøytidelig.

Det slurves ikke med en slapp BH. Om sommeren er det hofteholdere hvis det skal brukes strømper.

Håret settes opp og pyntes med falske hawaiiroser, sommer som vinter. På med rød leppestift, en liten krøll i det knallrøde håret og så male den viktige streken på øyelokket.

Lite individualitet

De litt bleke høstansiktene begynner å forandre farge. Foundation og rouge har kommet på, hårrullen er på vei ut av gult, lilla og rødt hår. Kjoler i leopardmønster, polkadotter, blomster og glitter dekker kjøkkenet. Den store transformasjonen til pinup er snart fullkommen.

I de store kjedebutikkene går det i hvitt, grått og svart, synes de.

– Dessverre ser så mange copy-pastet ut, det er lite individualitet. Du skal ikke skille deg ut, du skal ikke være din egen person. Det tror jeg vi har sagt «fuck it» til, sier Stephens.

Ingvill Linisdatter setter på strømpeholdere.
– Det eneste negative jeg opplever med å være pinup er at folk snikfotograferer meg. Hvorfor gjør de det? Er det for å henge oss ut blant venner? De kan jo bare spørre, da er det helt greit, sier Stina Stephens.

Stephens mener at et bra nybegynner-sett for den som lar seg friste er: hårblomster, høylivet bukse eller skjørt som skal gå til under puppene, og en kropp, det er kjekt å ha.

Lindisdatter sliter litt med å få hårrullen ut av det rosa håret, det hjelper å røske til.

– Pinup skulle være så seksualisert på 50-tallet, det skulle være pupper, smale midjer og Marilyn Monroe. Sånn er det ikke lenger, det er vintage nå, sier hun.

De har heller ikke det kvinnesynet man hadde på 50-tallet. De er i 2020-tallet og vel så det. Det er ingen av dem som står klar med middagen på kjøkkenet når mennene deres kommer hjem.

Damene kler på seg på kjøkkenet.
I pinupmiljøet er folk ofte kroppsfrie og lei alt snakket rundt vekt og kropp. – Her finner du ikke mye sjenerte damer, nei, sier Stina Stephens.

Trender slår lettere rot på bygda

Gunn-Helen Øye er trendforsker og sosialantropolog. Hun har skrevet boken «Elsk meg; avlogget» og skriver bloggen Øyeblikk. Hun kommenterer ofte trender og samfunnsfenomen i mediene.

Profilbilde Gunn-Helen Øye
– Forstyrrelsene er færre på bygda, sier trendforsker Gunn-Helen Øye. Det gir gode kår for varige trender i distriktene. Foto: Werner Anderson

– Hvorfor blir trender ofte mer fundamentert på bygdene?

– I byer er det mye forstyrrelser, mange fristelser som drar deg hit og dit. Mens på bygda er det mer ro til å slå rot, sier trendforsker Øye.

På bygda er det sterke krefter som løfter deg opp eller ned, det er en stor sosial hyllest på bygda. Blir man en liten flokk får man flokkens styrke og noen å speile seg i.
Gunn-Helen Øye, trendforsker og forfatter

Essensen er lidenskap og tilgjengelighet til lidenskapen. På bygdene er mange omgitt naturlig av det som skal til for å leve en trend fullt ut. Mange bor i eldre hus hvor man har tatt vare på det gamle. Har man en lidenskap om 50-tallet, så ligger det du trenger ofte rett under nesa.

– Når oppstår en trend?

– Når to eller flere gjør det samme eller kler seg likt. Det er ikke lett å være bare én som går rundt på stylter, da kan du bli sett på som litt rar. Hvis mange begynner å gå på stylter samtidig, blir det akseptert og kan bli en trend, sier trendforskeren.

En trend må ha en kultur å vokse i. Det er flertallets dynamikk, du må ha noen å speile deg i.

Selger 50-talls klær til hele landet

Bak disken i butikken Fønix står Anne Grete Aronsen med hornbriller og riktig 50-tallskrøll på luggen. I butikken i Sarpsborg i Viken selges alt du kan tenke deg fra 40- og 50-tallet. Hun har drevet butikken i sju år, med god hjelp fra venninnen Bente Kirkeng.

Profilbilde Gunn-Helen Øye
– Man må tåle å bli lagt merke til når man skiller seg ut, jeg tenker ikke så mye over det lenger, sier Anne Grete Aronsen.

Kundene sørger for en omsetning på rundt to millioner kroner i året og kommer fra alle lag. Men de fleste er voksne som liker å kle seg ordentlig.

– Jeg sender klær til steder i Norge jeg aldri har hørt om, til den ytterste øy og til de dypeste skoger.

Voksne damer finner ofte kjoler her med det rette snittet. Konfirmanter har begynt å komme, og folk som skal på temafester.

– Dette er et voksende miljø, sier Aronsen.

For hennes del begynte interessen for 50-tallsstilen allerede hjemme på Bogerud i Oslo. Leiligheten var full av retro teakmøbler.

Så kom bilen, en Thunderbird 56-modell inn i livet hennes, den har hun hatt i 26 år. Så skled interessen helt naturlig i inn mot klær fra 50-tallet.

– Det bare ble sånn. Jeg var lastebileier, og kjørte selv i mange år før jeg startet opp butikken for sju år siden. Denne jobben gir meg mer ro i sjela, selv om det ikke er lett å få det til å gå rundt, forteller hun.

Innblikk i butikken til Aronsen.
Anne Grete Aronsen har Bente Kirkeng som sin høyre hånd i butikken og de er gode venninner i tillegg.

– Hva selger dere mest av i butikken?

– Myggjagere, eller tupp-meg-i-ræva-sko. Så selger vi mye sixpence, strutteskjørt og kjoler, forteller hun.

– Vi pinupere holder godt sammen, er glade i hverandre og i miljøet. Vi er kroppsfrie og selger klær opp til 5XL.

Speil er nyttig når kjolene skal sitte perfekt, hårpynten stå rett og sminken legges riktig. Tattoveringer hører også med til pinup-stilen, men er ikke nødvendig.

Må tåle å skille seg ut

Mellom latterkuler, en dis av hårspray, hofteholdere og strutteskjørt spises det hjemmelaget pizza på kjøkkenet på småbruket.

De tre venninne møttes på et hårkurs i Halden for fire år siden, da visste de ingenting om hverandre.

– Jeg har ikke fulgt en venninneflokk, som nok mange andre har. Jeg fant stilen min først, som jeg likte så godt. Så begynte jeg å lete etter noen som var litt som meg. Da fant jeg dere. Google finner mye allrighte folk assa, sier Wåhlberg før hun limer på en øyevipp.

Ingvill Linisdatter setter på strømpeholdere.
De tre venninne er ikke redde for å skille seg ut i bygda. Stort sett kikker folk litt beundrende og snikfotograferer de gjerne.
Ingvill Linisdatter setter på strømpeholdere.
Det er veldig viktig at streken på strømpebuksen er rett.

De tåler å skille seg ut. Det er greit, til en viss grad. Folk stirrer kanskje litt beundrende? I Oslo og på bygda tar folk bilder i smug. Selv om noen skuler med et litt skeivt blikk, synes de fleste det er gøy med måten de kler seg på, spesielt barn.

De tre pinuperne er fascinert av amerikansk kultur, står langt til venstre i politikken, er gift med «vanlige menn» og er møkk lei alt maset rundt vekt og kropp.

Stephens mener det diskuteres lite politikk i deres kretser, fordi det er så liberalt «all the way».

– Den dypeste samtalen vi har er omtrent «hvor du har kjøpt kjolen din?». Det er ikke så alvorlig og høytidelig, uansett, sier hun.

– Det er jeg ikke enig i. Vi snakker mye om kroppspositivisme og feminisme. For det kommer opp hele tiden, parerer Lindisdatter.

Ingvill Linisdatter setter på strømpeholdere.
Det er nesten ikke plass til en BH til på kjøkkenbordet.

Ute har sola har gått ned og det har blitt bekmørkt på Vormsund. En katt går over tunet, løfter halen i været og markerer seg med et lite sprut på frontlykta til en bil som står parkert.

Latterkulene inne fra huset høres langt av gårde langs grusveier og kornåkre.

Likte du denne artikkelen? Prøv et digitalt abonnement i 100 dager for 100 kroner.

Har du lest disse?