Familiebruk under press

Statens jordbruksarealer har siden 1991 vært forvaltet av det statlige byrået for jordbrukseiendom, Agencja Nieruchomości Rolnych (ANR). De har hatt i oppdrag å selge - litt etter litt.
De siste årene har staten solgt drøyt en milion dekar i året. Inntil i fjor var 26 millioner dekar solgt.

De resterende 10,9 millioner dekar statjord leies ut. Ifølge ANR ligger leien på omlag 110 kroner per dekar, opp fra rundt 80 kroner for 5 år siden.

I 2014 gikk 57 prosent av arealet som staten solgte, til lokale familiebruk, understreker det polske landbruks- og distriktsdepartementet i sin siste årsmelding.

Det er de offisielle tallene. Samme år fant den polske riksrevisjonen ut at utenlandske eiere overtar jordbruksland under radaren.
– Data fra innenriksdepartementet er tre til fire ganger lavere enn tallene vi har fått bekreftet, meldte revisjonen.
Uklart lovverk og manglende rapporteringsplikt om videresalg er årsakene.

– Omfanget av utenlandsk jordspekulasjon er vanskelig å anslå, siden det er så kompekst, sier Jan Bialkowski, direktør i ANR.

Borgere i EU og EFTA har hatt begrenset mulighet til å kjøpe fast eiendom i Polen siden 2004. Siden 1993 har utlendinger kjøpt bare 30.000 dekar jordbruksjord i Vest-Pommern, av et totalt salg på 4,29 millioner dekar, ifølge ANR.

Men i tillegg kommer aksjesalg i selskaper som eier jordbruksjord. Polske selskaper har kjøpt 800.000 dekar i provinsen.

– Areal kan kjøpes lovlig av et selskap som er majoritetseid i Polen. Selskapet kan så overtas av utenlandske aksjonærer, sier Bialkowski.

– Det er vanskelig å anslå hvor mye av dette arealet som fortsatt eies av polakker. Men lovendringene i år gjør det mulig for oss å kontrollere aksjehandel i selskaper som eier jordbruksjord.

Jord har også havnet på utenlandske hender gjennom stråmenn.

– Polske bønder opptrer som falske kjøpere, og kjøper jord for videresalg. Ofte legges slik jord inn i selskaper, og så selges aksjene i selskapet til en utenlandsk kjøper, sier direktør Bialkowski.

ANR i Vest-Pommern har fortsatt igjen 2,67 millioner dekar jord, over en firedel av statens samlede jordbruksareal. Den nye regjeringen har slått på bremsene.

– Salget av statlig jordbruksjord er stoppet i en femårsperiode. Nå drives jorda på langtidsleie, sier Bialkowski.

Salget av privateid jord fortsetter imidlertid. 2. mai i år liberaliserte Polen jordbruket for utenlandske oppkjøp.
Alle private jordkjøp må godkjennes hos ANR. Utenlandske kjøpere må oppfylle 10 års driveplikt, men:

– Jeg vil sterkt avvise at de ferske regelendringene går mot utlendinger. De skal først og fremst hindre jordspekulasjon. Bønder fra andre land som vil etablere og drive familiebruk under polsk lov, er velkommen, sier Bialkowski.

EU-kommisjonen har nylig varslet Ungarn, Bulgaria, Latvia, Slovakia og Litauen om at deres diskriminering av utenlandske kjøpere må opphøre. Den polske regeringen har gjort det klart at Polen vil rette seg etter EUs krav.

– Utlendinger kan gifte seg med polakker og overta land. Det skjer stadig, sier Edyta Nowak: Den store inn- og utvandringen til og fra Storbritannia øker den utenlandske påvirkningen, også på den polske landsbygda.

– En nabo har fått jobb hos et tysk selskap som driver jord både i Romania og Polen. En annen nabo kjøpte en bit av en statlig eiendom. Han aner ikke hvem som kjøpte resten, sier Grzadko.

– Selskapene byr så mye for jorda at lokale kjøpere ikke har råd. Ingen vet hvem det egentlig er som kjøper. Myndighetene ser ikke hullene i regelverket, der det lekker jord til utlandet.
Utlendinger har i mange år kunnet leie jord i Polen. Og det har de gjort.

ICPPC mener så mye som 1,2 millioner dekar er kjøpt opp, mens ytterligere 2 millioner dekar leies av utenlandske selskaper.

Polske bønder peker på at de som har leid statlig jord – også store selskaper - kan kjøpe jorda fra ANR til fastsatt pris. Enkeltbønder som vil utvide driften, må gi markedspris på jord de ønsker å kjøpe.

–Prisen kan bli skyhøy. Polske bønder kan kjøpe noen titalls mål, mens utenlandske selskaper har kjøpt eiendommer på tusener av mål, sa Jan Bialkowski - da bondeaktivist - under protestene i fjor vår.

– Eierskapet i landbruket er fragmentert og uhensiktsmessig, heter det i den siste offisielle rapporten om polsk landbruk.
Snittstørrelsen på gårdsbrukene er størst i vest, men prisen er høy gjeld for å skaffe store nok traktorer og utstyr.

Gjennomsnittsgårdsbruket nådde 100 dekar i 2014, mot 58 dekar i 2002. Men fortsatt er over halvparten av jordbrukseiendommene under 50 dekar, og annethvert gårdsbruk produserer ikke mat for markedet.

Som Janosz Helwig (56), småbruker med 35 dekar jord.

– Jeg lager grønnsaker, frukt, honning. Om jeg selger noe? Nei, men det er myndighetenes skyld, brummer Helwig.

Bøndene i Swidwin snakker om «The sanitary brigade», et strengt matsikkerhetsregime som i praksis utelukker lokalmatproduksjon.

– Vi kan selge ubehandlede grønnsaker og frukt. Foredlet mat får vi ikke selge, sier Nowak. Hun kunne gjerne tenkt seg å syltet agurkene sine så hun kunne selge dem gjennom hele året.

Bøndene mener strenge hygienekrav og reguleringer av lokal foredling hindrer småskalaprodusenter fra å konkurrere om lokale forbrukere. De som har noe å selge fra gården, blir henvist til eksport. Det tvinger råvareverdien av bøndenes produkter ned, mener bøndene.

– Før var det meieri i hver by. Etter at muren falt, er det blitt mindre og mindre. De store selskapene tar over maten, og vi kjøper brød fra Warszawa. Du kan ikke ha én gris til eget forbruk uten å søke, sier Nowak.

– Før var det ikke arbeidsledighet her, alle tjente litt. Nå studerer folk. Deretter må de jobbe på supermarkedet, sier Helwig.

Bøndene rundt bordet til Edyta Nowak er enig om at de store selskapene er problemet.

– Og EU har gjort mye galt, sier Helwig.

Grunneiere med over 10 dekar jord får månedlig støtte fra CAP, EUs felles landbruksprogram. Også polske myndigheter har trappet opp pengebruken på landbruket. Rundt 90 prosent av arealet beskrives som familiedrevet.

Men støtten er rettet mot areal og ikke produksjon. Det antas å påvirke aktiviteten negativt.

Samtidig ble bøndene avhengig av andres penger.

– Jordbruket ble motorisert, men det tjener maskinleverandørene på, sier Martin Grzadko. Han høster kornet sitt med brukt Claas-tresker.

For mange bønder er småskala-landbruket verd å bevare: Her brukes tradisjonelle metoder og ingen sprøytemidler. Hvert fjerde gårdsbruk bruker ikke mineralgjødsel i det hele tatt, mens under halvparten av gårdsbrukene bruker husdyrgjødsel.
I den andre enden av skalaen samles arealene. En tredel av jordbruksarealet drives nå av bruk på over 500 dekar.

60 prosent av landarealet brukes til landbruk, og landet eksporterer om lag 50 prosent mer mat enn det importerer. Men mens produksjonen økte og eksportverdiene steg i fjor, gikk bøndenes inntekter ned.

I fjor nådde eksportverdien fra landbruket 21,8 milliarder euro, mens importverdien var 15,1 milliarder. Landbruket er medvirkende til at Polens BNP har økt mer enn EU-snittet det siste året.

– Hva er fremtiden for polsk landbruk?
– Det avhenger av nasjonal politikk, felles EU-politikk og TTIP, i tillegg til bøndenes evne til å samarbeide, sier Jan Bialkowski.

– Jeg mener at dersom polske familiebruk får like rammevilkår vil de møte konkurransen og vokse. Vi er en jordbruksnasjon.

–Vi vil overleve på ren mat, sier Martin Grzadko.

– Hveten min er ikke økologisk, men kjøperne i Italia sier den er bedre enn deres egen øko-hvete. Vi har jordsmonn til å lage kvalitet, og siden jeg er uavhengig, klarer jeg meg gjennom en dårlig avling.

– Om naboen selger 500 dekar jord, vil du kjøpe den?
– Nei. No sleep, no family! Jeg har nok jord, sier Grzadko.

– Jo større farm, jo større fare for å miste uavhengigheten. Flere maskiner og mer utstyr betyr større lån.

– Uten subsidier vil de store brukene kollapse. Jeg har alt jeg trenger her, sier Nowak.

– Jeg har såkorn, fôr, dyr og naturgjødsel. Jeg vil klare meg.