Landbruksminister Olaug Bollestad (Krf) ønsker seg flere bønder i byen.





Fra svimlende 14.-etasjers høyde, rett over Oslo S, trekker Olaug Bollestad (KrF) gulrøtter opp av jorda. Regnet plasker ned, men gliset trekker munnvikene godt opp.

Landbruksministeren er på befaring på Nordens største takhage, åkeren til storhotellet Clarion The Hub. På 200 kvadratmeter dyrker bybonde Andreas Capjon grønnsaker til restauranten en etasje ned.

10.000 «grøntenheter» i året, høyt over hovedstadens trafikk-knutepunkt nummer én. Du skal lete lenge etter mer urbant landbruk i Norge.

Hva er urbant landbruk?

  • Urbant landbruk betegner en rekke ulike aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold i by og bynære strøk.
  • Det kan være alt fra tradisjonelt landbruk og hagebruk, takfarmer og birøkt til parsellhager, felleshager og pallekarmer på balkonger.
  • Dagens byer kjennetegnes ved at mat og varer transporteres inn, og avfall transporteres ut. Det urbane landbruket kan skape bærekraftige kretsløp basert på lokalt ressursgrunnlag.
  • I november starter regjeringen med å utarbeide en strategi for urbant landbruk i Norge.
Kilde: Landbruksdepartementet
Bybonde Andreas Capjon

Hva er urbant landbruk?

Urbant landbruk betegner en rekke ulike aktiviteter knyttet til dyrking og husdyrhold i by og bynære strøk.

Det kan være alt fra tradisjonelt landbruk og hagebruk, takfarmer og birøkt til parsellhager, felleshager og pallekarmer på balkonger.

Dagens byer kjennetegnes ved at mat og varer transporteres inn, og avfall transporteres ut. Det urbane landbruket kan skape bærekraftige kretsløp basert på lokalt ressursgrunnlag.

I november starter regjeringen med å utarbeide en strategi for urbant landbruk i Norge.

Kilde: Landbruksdepartementet

Det gror i Oslogryta

Urbant landbruk er ikke nevnt med ett ord i Bollestads forslag til statsbudsjett for neste år. Men hun har det på radaren.

Regjeringen har nemlig bestemt at de vil ha mer bydyrking, og de skal jobbe fram en strategi for å få det til. Bollestad starter arbeidet med en mini-innspillsrunde i to av hovedstadens grønne oaser, før departementet 18. november avholdt en egen konferanse for å finne ut hva som skal til for at mer bylandbruk kan blomstre opp, og hvilke frukter de kan forvente å høste av det.

Mange tenker på urbant landbruk som en slags privat hobbygreie, men det er mye mer.


Ellen Marie Forsberg, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Viken

At innspillene hentes fra hovedstaden, handler ikke bare om nærhet til Landbruksdepartementet, eller at det er Norges største by.

– Oslo kommune satser stort nå. Mange tenker på urbant landbruk som en slags privat hobbygreie, men det er mye mer, sier Ellen Marie Forsberg, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Hun har vært fødselshjelper til mange av bydyrke-prosjektene som er i gang.

– Vi har jobbet mye med urbant landbruk i flere år, mest i kulissene. Det startet som et omdømmeprosjekt for landbruket. Vi støttet skolehageprosjekter, Gartneriet på Bygdøy, Bybonden … Og vi har utarbeidet en rapport, hvor vi blant annet utfordret kommunen – en utfordring de har tatt, sier Forsberg.

Oslo og urbant landbruk

«Dyrking i byen bidrar til flere grønne møteplasser som gjør Oslo triveligere for både mennesker og dyr. Det øker forståelsen for hvor maten kommer fra, og er bra for både folkehelse og integrering. Byrådet vil ta vare på byens kolonihager, parsellhager og skolehager, omgjøre grå arealer til grønne byrom for urban dyrking, og styrke satsingen på urbant landbruk.»

Kilde: Plattform for byrådssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønneog Sosialistisk Venstreparti i Oslo2019-2023

Ureist, god business

På hotellet i Oslo sentrum er de ikke i tvil om at takhagen er en god idé. Og god business.

– For oss, som reiselivsbedrift og hotell, er det viktigste å ta vare på våre gjester og skape opplevelser for dem. Vi har et bedre produkt når vi dyrker egen mat på taket i samarbeid med Bybonden, sier hotelldirektør André Schreiner.

At det skal være vanskelig å få til et gjerde rundt takhagen, for eksempel, det hadde vi ikke regnet med


André Schreiner, hotelldirektør

Selv om takåkeren er stor i utstrekning, stikker ikke jorda særlig dypt. Bare 20 centimeter dekker det hele.

– Det viser at det går an å dyrke mye mat på et relativt tynt jordlag, sier bybonde Capjon.

Han bruker to dager i uken på takhagen.

– Det er ikke vanskelig for flere å sette i gang med takdyrking. Litt jord og frø koster ikke så mye. Det det kreves mest av er arbeidstimer, sier Capjon.

Hotelldirektør Schreiner mener det er positivt at politikerne vil lage en strategi for at flere skal gjøre som dem.

– Vi deler gjerne erfaringene våre. En utfordring vi møtte på politisk, som overrasket oss, var høydebegrensningene. At det skal være vanskelig å få til et gjerde rundt takhagen, for eksempel, det hadde vi ikke regnet med. Vi fikk nei, på grunn av politisk bestemte høydereguleringer. De samme som setter en stopper for at vi kan ha drivhus på taket, som vi egentlig ønsket oss, sier Schreiner.

Han er ikke den eneste som drømmer om et lite veksthus midt i byen.

– Jeg sa, da jeg ble landbruksminister, at vi burde ha et drivhus på terrassen i departementet. Det skal jeg jammen sørge for nå, sier ministeren.

Restaurant Norda er selvforsynt med microgreens fra kjelleren hele året. Blant annet er de ingrediensene i en egen salat som alltid er på menyen.

Hun er opptatt av å fylle strategien med konkrete, matnyttige tiltak.

– Det grønne skiftet handler om å utnytte ressursene, bruke mulighetene i den sirkulære økonomien. En del av det, er å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte. Skal vi få til bærekraft, må vi bruke ressursene som ikke direkte er i landbruket. Vi må i mindre grad frakte mat inn til byen og søppel ut. Ofte er avfallet ressurser det går an å bruke på nye måter, som når hotellet bruker regnvann til å vanne takåkeren, og bruker matrestene i restauranten til å lage kompost som gjødsler jorda, sier Bollestad.

Hun sier hun er ute etter en strategi som er mulig å gjennomføre, og som kan fornye seg og leve videre i takt med utviklingen.

– Skal vi få til det, må vi ha jordnære folk som deg, Andreas, som kan vise på en enkel måte hvorfor det er lurt å dyrke mat på tak. Og så trenger vi dristige folk i næringslivet, som tør å satse på det.

Fra venstre: Espen Andreas Hasle (KrF), fylkesleder i Oslo, Olaug Bollestad (Krf), landbruksminister, Nina Glomsrud Saxrud, Landbruksdirektør i Fylkesmannen i Oslo og Viken og Andreas Capjon, bybonde i Oslo

Gull i grønne erter

I tillegg til takhagen dyrker Capjon såkalt mikrogrønt i kjelleren, som erteskudd og reddikblader. 50 kasser tar hver uke heisen opp til restaurantkjøkkenet, nok til å forsyne det med alle de knasende grøntspirene som trengs året rundt.

Også Bollestad må jobbe for maten. Hun blir satt til å så et brett erteskudd.

– Om 11 dager går de i salaten, Olaug! Erter er karse 2.0. Det er dette barnehagene bør plante. De smaker mer barnevennlig, sier Capjon.

– Kjempegodt! Og så enkelt. Tenk om vi kunne få alle barnehager til å gjøre dette, det er jo en kjempeidé, sier Bollestad.

Slik dyrker du ertespirer

  • Kjøp/finn fram grønne, tørre erter.
  • Legg dem i vann i 12 timer.
  • Så dem oppi en kasse med litt jord (strø dem oppå jorda), og sett litt press på dem, for eksempel en annen kasse oppå.
  • La dem stå under press, og mørkt, i fire dager.
  • Ta dem fram, og la dem stå i lys og luft en uke til.
  • Vips – ferdig salatmat.

La de små barna komme til hagen

Neste stopp på ministerens miniturné er det nyrestaurerte Gartneriet på Bygdø Kongsgård. Det ble gjenåpnet som et urbant landbrukssenter i mai, etter et par tiår med «tornerosesøvn».

Her finnes blant annet frukthager, veksthus, grønnsakhage, kafédrift og honningproduksjon. Hagen og veksthus driftes av en gruppe på 25 personer som er på arbeidstrening i regi av Unikum, en arbeidsmarkedsbedrift eid av Kirkens Bymisjon og Oslo kommune.

– Dette er ingen «liksomjobb», det er ekte, praktisk arbeid med naturen og matproduksjon, som gir reell forståelse og nytte, sier Camilla Storm, gartner og opplæringsansvarlig i Unikum.

Hun har selv vært med på å bygge opp hagen.

I tillegg til Unikum har gartneriet i 25 år samarbeidet med universitetet på Ås, NMBU, om et kurs i økologiske skolehager og bærekraftig læring.

– Skolehagene er en ypperlig arena for både sanselig og praktisk erfaring, særlig med tanke på at «alle» ønsker at skolen skal bli mer praktisk og tverrfaglig, sier Storm.

Sju Oslo-skoler deltar på skolehagekurs på gartneriet for øyeblikket.

Landbruksministeren i samtale med en av dem som har fått jobb i Gartneriet.

Og det er her, i skolehagene, frøet til regjeringens ønske om et mer bærekraftig, grønt bydyrkevennlig samfunn må plantes, mener både Camilla Storm og Agnes Lyche Melvær, skolehageansvarlig ved Museene i Akershus.

Sistnevnte er tidligere prosjektleder for skolehagene i Lørenskog kommune, hvor politikerne har bestemt at alle barnehager og skoler skal ha en skolehage innenfor gangavstand.

– Det er mange skoler som satser på skolehage. De må bli sett. Barn og unge er nøkkelen til det nye bærekraftssamfunnet. De kan ikke bare bli digitale, de må ut og kjenne på naturen også. Et utdanningsløp som retter seg mer mot de grønne næringene blir viktig, sier Storm og Lyche Melvær.

For urbant landbruk handler ikke egentlig så mye om landbruk.

Det handler om alt som får næring når du stikker fingeren i jorda og sår en favn erter: Livsmestring, samhold, inkludering, folkehelse, sanselig og praktisk kunnskap. En ny nærhet til naturen og de livgivende krefter.

– I Danmark har de bærekraftsprosjektet «Have til Mave». Hvis vi løfter skolehagene og kunnskapen inn i læreplanene, kan det være vår nøkkel til et bærekraftig samfunn. Vi må gjenskape forholdet mellom barn og natur. Det er vi dessverre i ferd med å miste, sier Lyche Melvær.

Sterke inntrykk

– Chili! Du kødder nå?

Ministeren ser mistroisk på Espen Andreas Hasle, ivrig bydyrkeforkjemper og fylkesleder i Oslo KrF, og den utstrakte hånden som holder en liten, hjemmedyrket «kongechili» inne i Gartneriet.

Men hun tar imot.

– Den var jo ikke så sterk …

– Du må prøve frøa, sier Hasle.

– Jeg er jo ikke så dum, da, svarer Bollestad.

… men det er hun.

Et halvt minutt senere:

– … steder som dette som skaper lyst og engasjement, og forståelse for matproduksjon – du vet, avstanden til mat har blitt større i vår tid, på noen generasjoner har vi nordmenn … mistet den direkte kontakten med hvordan … eh … maten vår lages … eh … jeg tror jeg må be om litt vann …

Bollestads evne til å snakke på innpust og utpust settes midlertidig ut av drift.

Et vannglass kommer.

Bollestad tar en slurk, smiler skjelmsk, og kaster resten av glassets innhold i retning Hasle.

– Tenk å gi meg dette …! Også midt under intervjuet!

Men Hasle unnslipper.

Vannet treffer i stedet midt i fleisen på gartneriets driftsansvarlig, Marianne Leisner.

Som tar det hele med stor latter.

– Det viktigste for oss, med å få ministeren hit, er at hun ser oss. Hun er en herlig person, og tydeligvis oppdatert, hun vet hva vi driver med. Det betyr mye for oss som står i det hver dag, sier hun.

Leisners innspill til Bollestad er krystallklart:

– Vi ønsker oss at arbeidet vårt blir sett og anerkjent fra sentralt hold. Vi tror på skolehager, at de blir sett fra øverste hold gir energi og vi håper det også kan komme ressurser til en stilling, for eksempel hos fylkesmannen, som kan koordinere alle skolehagene. Det mangler i dag, sier hun.

Marianne Leisner mener skolehagene bør få større oppmerksomhet.

Ingen løfter

– Å ta inn ideelle organisasjoner og skape bærekraft, slik de gjør på Gartneriet, det er jo fantastisk, sier Bollestad.

Landbruksministeren har lyttet til innspillene, men er ordknapp når det gjelder hvilke tiltak hun vil løfte fram i strategiarbeidet.

– I tillegg til at det har en egenverdi å vite hvor maten kommer fra, hvordan den blir til, handler urbant landbruk om å tenke mer helhetlig når politikere i byer og tettsteder planlegger sentrumsområdene. Det handler om hvordan vi bruker de grønne lungene og hvordan vi skaper inkluderende møteplasser. Men hva vi konkret vil prioritere, er det altfor tidlig å si noe om, sier Bollestad.